Av Eirik Borud, sportsjournalist (Twitter)trpar6088375-jpgkeny-312(2)

Innslag fra eksotiske nasjoner har blitt en tradisjon i store vintersportsmesterskap – noe Philip Boit er et godt eksempel på.

For det er helt klart emosjonelle bilder når skihelten Bjørn Dæhlie tar imot en noe ustø kenyaner ved målgang – slik han gjorde det som aktiv i Nagano-OL i 1998.

42.plass av 47 startende i kvalifiseringen taler imidlertid sitt klare språk: Boit blir ikke verdensmester. Han er ikke i nærheten.

Likevel er han en av 257 langrennsherrer som er med i VM. Bare i Norge finnes det tusenvis som er bedre enn ham. Er det riktig at han får delta?

Svært få utøvere fra Afrika og Sør-Amerika har gode økonomiske forutsetninger eller lever i et miljø som er egnet for å satse mot verdenstoppen i langrenn. Men de prøver.  Og det skal de ha honnør for.

Derfor får de også muligheten til å kvalifisere seg for renn i VM – og får gå hvis de er gode nok. Samtidig får vinteridrettene et snev av reklame i andre deler av verden enn den vanligvis presenteres for.

Noen vil på den andre siden hevde at det bare er klovneri med en konkurranse der utøvere som ploger i nedoverbakkene kjemper om VM-plasser.

Hva mener du?

PS! Boit ploget ikke i dag. Det har han lagt av seg siden sist – etter treningshjelp fra Dæhlie over telefon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende