Av Jostein Overvik, sportsjournalist i VG

Når distanseløperne Marit Bjørgen og Marcus Hellner vinner VM-sprinten suverent er det spørsmål om konkurranseformen i det hele tatt kan kalles sprint.

sprintJeg er helt sikker på hva Usain Bolt hadde svart om han hadde svart om han hadde blitt spurt: Not!

Verdens raskeste menneske løper til nød en sving. 200 flate meter er uansett nok for ham. Eksplosiviteten holder ikke mange centimeter lenger. Verdensmesterne i langrenn holdt imponerende i 1480 meter med en høydeforskjell på 25 meter (Hellner) og 1335 meter med høydeforskjell på 18 meter (Bjørgen).

Kanskje nettopp derfor denne idretten heter LANGrenn.

Men jeg tipper en og annen spesialsprinter banner i litt i krokene nå etter VM-sprinten.

De var sjanseløse mot de beste allrounderne. Det er en villet utvikling. For det er ingen tilfeldighet at den korteste VM-distansen ligner mye mer på friidrettens 1500 meter enn det Usain Bolt holder på med.

Det sier litt når Ariana Follis ender opp med sølv etter å ha falt i semifinalen. Maiken Caspersen Falla og flere andre kom også sterkt tilbake etter fall på ”sprintdistansen”.

FIS ønsker at den beste skiløperen skal vinne og både Holmenkollens løype og det trege føret fremmet nøyaktig det ønsket. Selv blodtrente norske mellomdistanseløpere på ski – dyrket frem blant annet med OL-vinner Vebjørn Rodals metoder fra 800 meter – var uten mulighet til å følge utholdenhetskapasiteten til Marcus Hellner og Petter Northug.

Det har vært uaktuelt å gjøre sprinten til en ren og flat stadionøvelse. Tilfeldighetene ble i flertall da det ble prøvd for en del år siden. Og det har aldri vært snakk om å arrangere 100 flatt langrenn som virkelig ville kåret den aller raskeste langrennsløperen.

Synes du det er dumt?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende