northug-blogg Av Øyvind Brenne, sportssjef VG Nett

Petter Northugs oppvisning i Holmenkollen må gå inn i historien som et av de råeste løpene gjort av en norsk løper.
3,3,7,8,2,5,13,3,17,1,5,2,28,13. Det er plasseringene til Northug tidligere i årets verdenscup – og de tilsa ikke at han skulle ta VM-gull i dag. Men likevel var han favoritt. Alle vet hvilken evne han har til å være best når det gjelder.
Og allerede på sprinten beviste han at formen er på plass. Men 30 kilometeren med skibytte viste først og fremst hvor smart han er i valgene i løypen.

Northug hang med fra start, han lå trygt plassert i feltet og fikk andre til å dra. Da alle kanonene ga full gass opp siste bakken, var langrenn plutselig rå action.  Og på det lange oppløpet kunne Northug bare øse ut av kreftene han hadde spart gjennom å gå så billig som overhodet mulig de 29,5 første kilometerne.
I en øvelse så befriende moderne i forhold til den tåpelige jaktstarten hvor man fikk gull for å lede etter klassiskdelen, for så å starte med forsprang på skøytingen, var Northug i sitt ess.

Petter Northug har gitt oss mange gleder. Dagens prestasjon er helt der oppe, sammen med femmilsgullet i Vancouver og utklassingen av Teichmann på stafetten i Liberec. Men for meg er Bjørn Dæhlies femmil fra Nagano i 1998 fortsatt det aller største norske minnet fra langrennssporet de siste 20 årene.

Hvordan vil du rangere denne prestasjonen opp mot hva du har sett i langrenn før?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende