Av Ole Kristian Strøm, sportsjournalist i VG (twitter)Kommentarer 0

gok-20110302-0447-co-833Norge har sopt inn gull og medaljer i langrennsløypene i Holmenkollen.

De siste par dagene – før dagens trolig gull i jentestafetten – har det gått noe tråere. Finnen Matti Heikkinen vant overraskende klassiskløpet, mens lagsprint ble vunnet av Sverige ved Ingemarsdotter/Kalla og Canada ved Kershaw/Harvey (bildet).

Tilsynelatende litt norsk nedtur? Tja, kanskje tvert imot? For ved at Norge ikke tar rubbel og bit i langrenn, så øker verdien av de gullene og medaljene som de norske faktisk har tatt.

Hvorfor? Fordi det viser at det ikke bare er å stille opp og sikre seg seirer og pallplasser, selv om langrenn er en liten idrett i verdensmålestokk.

Jeg diskuterte dette med langrennssjef Åge Skinstad i intervjusonen etter lagsprinten i går ettermiddag. Han var enig med meg.

- At andre nordiske/europeiske land, og nå også oversjøiske, vinner er viktig. Langrennsidretten er nok en god del større enn en del folk forestiller seg, mener han.

VM-dronningen Marit Bjørgen har vært litt småirritert over at norske medier ser det som en selvfølge at hun vinner sine gullmedaljer. Kanskje har hun rett i det.

Vegard Ulvang advarte før mesterskapet om at det ikke måtte bli for mange norske vinnere. At det ville være negativt for skisporten. I går morges sa han på NRK Radio at Canada kunne ta lagsprintgullet. Han fikk rett.

Mesterne fra Finland, Sverige og Canada de siste dagene er utvilsomt en seier for langrennssporten. Og for de norske som har tatt gull i Kollen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende