SKUFFET: Håvard Tvedten og de norske håndballgutta i går, fredag. Foto: Scanpix

SKUFFET: Håvard Tvedten og de norske håndballgutta i går, fredag. Foto: Scanpix

Slovenia ledet med fire mål mot Island da et drøyt minutt gjensto av lagenes siste gruppekamp. Resultatet var ikke ideelt for stort andre enn Norge.

Halvannet minutt senere hadde slovenerne vunnet med to mål. At det hele var avtalt spill, hersker det ingen som helst tvil om. Island og Slovenia jublet. Norge fortvilte.

Så kan man spørre seg: Hadde vi vært vitne til fair play?

- Nei! skrek Harald Bredeli på både inn- og utpust direkte gjennom fjernsynsruta. Han kalte den slovenske hovedrolleinnehaveren for «en gris».

De norske spillerne virket å være mer i tvil. Da VG-kollega Lillian Holden møtte Johnny Jensen i Serbia i går kveld, var landslagsveteranen krystallklar: Norge hadde gjort nøyaktig det samme om vi var i Slovenia sine håndballsko.

Håvard Tvedten tvitret ut sin egen frustrasjon ved å bruke ordet «Møkkasystem». Han pekte altså på regelboka, ikke på Slovenia.

Bjarte Myrhol sendte meg denne meldingen på det samme sosiale nettverket, Twitter: «Muligens hadde vi også gjort det samme, men hadde da slitt med dårlig samvittighet i månedsvis!».

Eller sagt på en annen måte: Meningene spriket.

På Twitter ble det også foreslått å droppe mellomspillet i fremtidige mesterskap, for å unngå lignende poengspekulasjon i fremtiden. La lagene går rett til kvatfinalen, var budskapet.

Det mener hjemmeværende TV 2-journalist Stig Nygård at er en god idé. Han er, i mine øyne, den journalisten i Norge som kan håndball best. Han har peiling – og han har flere interessante poenger i bloggen sin på TV2.no.

Men når Nygård drar sammenlikninger til hvordan Thor Hushovd legger opp løpet sitt i Tour de France, hvordan «Foppa» og Sverige skal ha lagt seg i en landskamp eller hvordan fotballspillere filmer, så mener jeg at han bommer.

For sykkel er en helt annen idrett med en særegen taktikk. Og at hockey- og fotballspillere jukser på sine kreative måter, legitimerer ikke en tilsvarende oppførsel på håndballbanen. To feil gir ikke én rett, for å si det på godt norsk.

Jeg fikk vondt i magen av å se på Slovenia i går. Jeg ble oppriktig provosert. Men jeg vet at de gjorde det som isolert sett var best for dem selv – i en spesiell situasjon. Og har jeg da noen grunn til å rope ut min stakkarslige frustrasjon? Kanskje ikke.

Når alt kommer til alt, så handler dette egentlig om de norske håndballgutta. For de hadde faktisk mellomspillplassen godt nedi lomma mot Island, før de rotet bort sirkusbilletten i sluttminuttene.

Har vi ikke sett det før?

I den tredje kampen, mot Kroatia, var de rett og slett ikke gode nok. Og da blir det kanskje feil å peke på andre – selv om det føltes riktig i går kveld.

Det finnes likevel lyspunkter, i en helg der norsk herrehåndball depper over et EM som ble avsluttet altfor tidlig: Ole Erevik har levert et fantastisk mesterskap, Erlend Mamelund har vokst enormt, og et ungt norsk landslag har vist prov på kvaliteter – selv uten flere av stjernene som kastet inn håndkleet før EM-åpningen.

Dette gir grunn til optimisme, tross alt.

Men så var det altså «marginene» som felte oss nok en gang. Eller ble det EM-exit på grunn av Slovenias liberale tolking av fair play-reglene?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende